Dette er en del av PLN-metodikken.

Her er noen konkrete eksempler på undervisningsopplegg med bruk av PLN.

Eksempel 1: Muligheter for bruk av PLN i undervisning

Videoen nedenfor (11 minutter lang) er del 3 av en videoserie av Svend Andreas Horgen, og tar opp muligheter for pedagogisk bruk av PLN og Web 2.0. Den viser konkrete eksempler på hvordan PLN kan brukes i undervisning.






Eksempel 2: Elevene deltar aktivt - Ann Michaelsen

Ann Michaelsen har sammen med sine elever skrevet en lærebok som heter Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom (2013) (kan kjøpes for en tilnærmet symbolsk sum på http://shop.plpnetwork.com/connected-learners/). Videoen nedenfor er et opptak fra et webinar (19 minutter lang) og er overførbar til andre undervisningssituasjoner, og viser litt av hvordan en lærer kan tenke om bruk av PLN i undervisning.

Du kan også med fordel lese noen refleksjoner vi har skrevet (som del av lærestoffet i PLN-faget) om denne bruken av PLN.






Eksempel 3: Bruk av blogg i et fag

I det nettbaserte faget IINI2004 Sosiale medier (5 studiepoeng) ved HiST brukes blogg i gjennomgående i øvingsopplegget. Studentene skal gi hverandre kommentarer, noe som reduserer behovet for at læreren gir omfangsrike kommentarer. Det deles ut noe lærestoff med teori om sosiale medier og noen få eksempler på virksomheters bruk av sosiale medier. Lærestoffet fungerer bare som introduksjon og knagger. Læringsutbyttene står sentrale, og derfor må studentene selv jobbe aktivt med stoffet. De går i dybden ved å utforske hvordan andre gjør det i sosiale medier-sammenheng, prøver ut verktøy selv, konkretiserer teorien de leser om, lager/skisserer forslag til løsninger på problemstillinger, formidler resultatene på sin egen blogg og mottar kommentarer fra andre.

Øvingsopplegget legger opp til at hver student skal utvide sitt PLN gradvis, og ta i bruk stadig mer avanserte verktøy. Verktøyene skal hjelpe til i læringsprosessen. Her er et eksempel på hvordan en typisk øvingsoppgave kan fortone seg:

  • Temaet er “strategi for sosiale medier”.
  • De får utdelt litt lærestoff om hva en god strategi er.
  • Øvingen fordrer at de utforsker på egenhånd og jobber konkret
    • Oppgave 1 går ut på å skrive med egne ord hva en god strategi er og vise til eksempler på gode strategier og reflektere omkring hvorfor dette er en god strategi.
    • Oppgave 2 går ut på å lage sin egen strategi som powerpoint-presentasjon.
    • Oppgave 3 går ut på å publisere denne på tjenesten SlideShare, dele med andre medstudenter og med sine følgere på Twitter, og kommentere medstudenters strategier.
  • Gjennom denne øvingen får de altså både gått i dybden på lærestoffet, konkretisert teorien, de får lære av andre og dele det de har gjort med andre.
  • I neste øving stilles det krav om å dokumentere bruk av Twitter til informasjonsinnhenting og research, dialog med andre Twitter-brukere og liknende.

Oppsummert vil studentene med et slikt øvingsopplegg settes mer i sentrum, og lærerens rolle blir mer som veileder og tilrettelegger for nettverksbygging.

Merk at læreren har “designet” opplegget og legger opp til en "styrt" bruk av og utvikling av PLN. Studentene står likevel fritt til å bruke PLN mer enn minimumskravet, men læreren har her lagt opp til at alle skal bruke PLN på et visst minimumsnivå.

En suksessfaktor er at nettverk og avansert bruk av nettverket bygges opp gradvis over tid. En annen suksessfaktor er at konkrete deloppgaver utfordrer dem til å legge til faglige ressurspersoner og bruke dem i læringen, og reflektere over hvordan de brukes. Dette opplegget har vært gjennomført med suksess flere semestre, og det er skrevet papers om det (se wikisiden med resultater fra prosjektet).

Se også eksempel 8.

Eksempel 4: En student(gruppe) ønsker å bruke PLN som strategi for arbeid med en prosjektoppgave


Når studenter skal løse en prosjektoppgave kan de bruke hvert sine PLN som verktøy for å løse oppgaven. Det innebærer at de både må søke på Internett etter informasjon og bruke internettverktøy for å kommunisere med andre som kan bidra til å løse oppgaven.

Det blir viktigere å ha en strategi for hvordan finne fram til ønsket informasjon heller enn selv å ha faktakunnskap. Prosjektgruppa, andre prosjektgrupper, inkludert lærer, kan defineres som det lokale PLN.

Stephen Downes sier: “At its heart, connectivism is the thesis that knowledge is distributed across a network of connections, and therefore that learning consists of the ability to construct and traverse those networks.”

Deloppgaver i prosjektet som studentene må jobbe med, kan være:

  • Hvem er målgruppen for rapporten, bare læreren, eller eksterne lesere? Hvilke kunnskaper har leseren, ekspert eller populærvitenskapelig målgruppe?
  • Hvilke kriterier blir lagt til grunn når rapporten skal vurderes? Hvordan er læringsutbyttene definert? Hvor lang skal rapporten være? En diskusjon og avklaring av disse spørsmålene med lærer og med andre studenter er naturlig (det lokale PLN) og blir en viktig start for arbeidet i prosjektgruppen.
  • Skal prosjektrapporten følge en bestemt mal eller struktur, eller skal studentene selv finne fram til og bestemme denne? Dette vil blant annet være styrt av målgruppen.
  • På hvilket språk skal rapporten utarbeides, norsk eller engelsk?
  • Hva er innholdet i rapporten? Hvordan må grunnlaget for innholdet (metode) produseres: litteratursøk, eksperiment, spørreundersøkelse, beregning, observasjon etc? Finnes det løsninger som er tilgjengelige på Internett? Hvem har laget disse? Kan forfatterne kontaktes for å gi råd og synspunkt (og bli en del av gruppas PLN)?
  • Hvordan kvalitetssikre innholdet? Hvor godt svarer innholdet på det problemet som skal løses? Er de kildene som benyttes troverdige / sikre? Kan gruppas PLN brukes for å få tilbakemeldinger på innholdet?
  • Kan gruppas PLN brukes for å språkvaske rapporten, eventuelt oversette den?
  • På hvilken form skal referansene oppgis? Dette kan undersøkes ved å gå til kilder på Internett om referanseskriving og ved å se på lignende rapporter.

Eksempel 5: En student(gruppe) ønsker å bruke PLN som strategi for arbeid med en prosjektoppgave

  • Lærer beskriver (generelle) læringsutbytter for prosjektarbeidet
  • Studentene jobber i grupper
  • Studentene finner problemstillinger med utgangspunkt i læringsutbytter

Bruk av PLN skjer i form av en "pre-oppgave" til hele “klassen”: Hvor mye klarer vi å finne ut om “problemstilling x” i løpet av 1 time, ved å bruke vårt nåværende PLN + infosøk?

1) Nåværende PLN: Studenter må beskrive sitt nåværende PLN. Målet er å skape bevisstgjøring omkring eget PLN. En skal fylle inn følgende punkter i en mal:
  • Personer (f.eks medstudenter, lærere, kontaktpersoner)
  • Innholdstjenester / “Inndata” (f.eks youtube, blogg, twitter, facebook)
  • Kommunikasjonsverktøy / “Utdata” (f.eks e-post, mobiltelefon, kommentarfelt, facebook).

2) Utvid PLN: Studentene får oppgave om å utvide sitt eget PLN gjennom aktivitet:
  • Finne 5 relevante blogger og følge disse.
  • Finne 5 relevante nettsteder.
  • Stille 5 relevante spørsmål i ulike medier (f.eks facebook, twitter, blogger osv)
  • Legge inn 5 relevante kommentarer i relevante blogger, nettsider.

3) Refleksjon: Studentene får i oppgave å lage en egen “metablogg” hvor man skal summere opp hva man har lært, kunnskap fra blogger, nettsteder mm.

4) Deling: Studentene må publisere sin kunnskap / erfaringer / funn i deler av sitt PLN, som vil gi dem mulighet til å få tilbakemeldinger på eget arbeid.

5) Medstudentvurdering: Studentene får i oppgave å gi tilbakemelding til 3 av sine medstudenter. Dette gjør at en får innsikt i hva andre har gjort, øver evnen til å kommentere konstruktivt og blir motivert til å jobbe bedre med sitt eget arbeid (i visshet om at andre skal evaluere det en har gjort).

Eksempel 6: Bruk av delicious i faget Utdanning og arbeid I Europa

Dette er beskrevet på en egen wiki-side.

Eksempel 7: Samarbeidsteknologi i klasserommet

Dette er beskrevet på en egen wiki-side.

Eksempel 8: Bruk av blogg i øvingsopplegget

Dette er beskrevet på en egen wiki-side.