Samarbeidsteknologi i klasserommet
I emnet SPO 300 ved HiNT har jeg vårsemesteret i 2011 og 2012 etter avtale med studentene kuttet ut alle forelesninger, og lagt til rette for bruk av samarbeidsteknologi i klasserommet for å jobbe med pensum i emnet. Vi har bl.a jobbet med pensum via:
  • Samskriving av tekst (Google docs, etherpad):
    Etherpad er et veldig funksjonelt verktøy for å skrive på samme dokument uten mye forarbeid. Google docs krever registrering og invitasjon for å kunne dele samme dokument, men fungerer også veldig bra når man har gjort dette. Det er en fordel om lærer i forkant har satt opp noen overskrifter eller oppgaver i dokumentet, for å organisere samskrivinga noe, slik at ikke alle skriver på samme sted i dokumentet. Samskriving av tekst har jeg benyttet til brainstorming, notatskrving, refleksjoner, evaluering med mer i klasserommet. Både egen og andres erfaring er at når studentene har blitt introdusert til Google docs (som nå heter Google Disk), tar de i bruk dette verktøyet i andre sammenhenger også (studentinitiert, ikke lærerinitiert).

  • Samskriving i regneark: Pensum i emnet SPO300 inneholdt bl.a. et evalueringsrammeverk for ”pervasive games”. Som lærer la jeg faktorene som skulle evalueres i et google regneark og ga studentene tilgang til regnearket. Deretter fikk studentene lenke til hver sitt pervasive-spill som skulle evalueres. Når studentene hadde evaluert ”sine” spill kunne vi sammenligne de ulike resultatene i vår evaluering, og deretter gikk vi tilbake til pensumartikkelen som presenterte både evalueringsrammeverket og resultater fra artikkelforfatternes evaluering av 30 spill. Vi kunne da sammenligne våre resultater med pensumartikkelen, samt trekke ut noen hovedtrekk fra evalueringen, f.eks hvorfor brukes lyd lite i slike dataspill? Alle studentene fikk erfaring med selve evalueringsrammeverket og kunne diskutere styrker og svakheter ved rammeverket i etterkant. Google regneark fungerte ypperlig til dette arbeidet.

  • Samskriving av presentasjoner i Google presentasjon: Vi tok utgangspunkt i en engelsk pensumartikkel, og bruke ”puslespill-metoden” ved å dele artikkelen i 8 deler (naturlige kapittelinndelinger). Lærer hadde opprettet en presentasjon i Google presentasjon, som studentene fikk tilgang til. Studentene fikk ansvaret for å skrive et punktvis sammendrag på norsk av sin del. Hver student skrev 1-2 lysbilder, som uten videre organisering av læreren ble plassert i riktig rekkefølge i Google presentasjon. Studentene jobbet altså hver for seg i samme presentasjon. Da presentasjonen var ferdig, viste vi lysbilde for lysbilde i presentasjonen på lerret via videokanon, og studentene som hadde skrevet lysbildet forklarte muntlig hva hans/hennes del av artikkelen handlet om. På denne måten fikk vi oversatt artikkelen til norsk, laget et sammendrag av artikkelen sammen, og gjennomgått artikkelen uten at læreren foreleste. Studentene var aktive gjennom hele økta.

  • Samskriving av presentasjon i Prezi: Studentene skulle med utgangspunkt i en pensumartikkel lage en presentasjon. Som lærer opprettet jeg en prezi og inviterte studentene slik at de kunne jobbe i samme prezi. Jeg var litt usikker på hvordan studentgruppene kom til å jobbe sammen i Prezi, men det som skjedde var at studentene selv ble enige om å jobbe med hvert sitt tema i hver sin del av prezi-lerretet. De kunne innimellom zoome seg inn på hva de andre holdt på med, men jobbet lite sammen (men fordelte arbeidsoppgavene). Alle laget ferdig stien (path) mellom de objektene som de hadde lagt i prezien, og en person i gruppa fikk i oppgave å lage stien mellom de ulike temaene (skrevet av ulike personer). Studentgruppa fordelte også den muntlige presentasjonen mellom seg.

  • Samskriving av tankekart (mind42):
Studentene laget et sammendrag av en artikkel, samt knyttet til egne relevante erfaringer, i form av et tankekart. Studentene så tankekartet på egne datamaskiner, og tankekartet ble også vist på lerret via videokanon. Fungerte ikke 100% da mind42 fikk litt tekniske problemer. Tankekartet ble også veldig stort. Dette kunne kanskje fungert bedre i mindre grupper?

  • Undersøkelser: Brukte prøve-verktøyet i Fronter for å lage en spørreundersøkelse innen temaet ”Spillavhengighet”. Dette er et tema som studentene har mange meninger om uten å ha lest pensum. Studentene diskuterte hvilke formuleringer som var viktig / mindre viktig å ha med i en slik spørreundersøkelse. Fikk mange diskusjoner som handlet om forskningsmetodikk (de jobbet samtidig med sin bachelor-oppgave, og hadde nettopp gjennomført et metodefag). Læreren fungerte mest som sekretær og fylte inn formuleringene i spørreundersøkelsen. Studentene så hva læreren skrev på lerretet (via videokanon).

  • Felles lagringsområder (f.eks DropBox). Vi brukte DropBox for å dele på tekster. Her kunne vi nok like gjerne ha brukt arbeidsområder i Fronter, men siden dette var siste året de hadde tilgang på Fronter, var det nyttig å presentere et verktøy som kunne være tilgjengelig for dem etter studietida også.

  • Eksterne foredragsholdere via videokonferanse (skype): Jeg kontaktet forfatteren av en pensumartiklene, og lurte på om hun kunne si litt mer om funn og arbeid som var gjort i etterkant av at artikkelen var publisert. Med Skype, videokanon, mikrofon og høytalere foregår dette på en enkel og grei måte. Studentene hadde jobbet med artikkelen på forhånd, og hadde fått i oppgave å forberede noen spørsmål til gjesteforeleseren / artikkelforfatteren.